Inntekter

Inntektene fra et vindkraftverk kommer naturlig nok fra å selge elektrisiteten som turbinene leverer. I tillegg mottar man et elsertifikat for hver MWh produsert. Sertifikatet kan selges, og vil gi produsentene av ny fornybar energi en ekstrainntekt i tillegg til inntektene fra elektrisitetssalget. Sertifikater er innført for å utløse utbygging av ny fornybar kraftproduksjon.
Både kraftpris og prisen på sertifikater bestemmes i et marked basert på tilbud og etterspørsel. Timeprisen på kraft og sertifikater kalles spotprisen, og er hva en produsent mottar for å selge kraft eller sertifikater i dag. Spotprisen endres hver time, men det finnes finansielle instrumenter for både kraft og sertifikater der man kan låse prisen i flere år frem i tid. En viktig årsak for å inngå slike kontrakter er å redusere risikoen og dermed få forutsigbare inntekter. Forutsigbarhet er en faktor som utlånsbankene liker, og finansiering blir derfor lettere. Det vil samtidig være en kostnad ved å inngå slike kontrakter da motparten må ta på seg en risiko som den vil ta betalt for.

Omsetning av elektrisitet

Det meste av elektrisiteten i Norge blir omsatt på kraftbørsen Nord Pool. Resterende blir solgt bilateralt direkte mellom en produsent og en forbruker. På Nord Pool byr alle kraftprodusenter i Norden (unntatt Island) og Estland, Litauen og Latvia inn hvor mye elektrisk energi de ønsker å selge til ulike priser for alle timer de neste 24 timene. Dette matches så med tilsvarende bud fra kraftdistributører og storforbrukere. Kraftdistributørene er aktørene som selger elektrisiteten til forbrukerne. Tilbudet og etterspørselen vil matches, og en felles pris for hele Nord Pool-området regnes ut for hver time de neste 24 timene. 
Innad i det felles nordiske prisområdet er det flere faste prissoner. Norge har nå fem soner, og prisene varier og blir justert på grunnlag av flaskehalser og sonens produksjon og forbruk. Flaskehalser er steder hvor overføringskapasiteten mellom de ulike prissonene begrenser overføringene inn og ut. Dette vil skape områder med overskudd og underskudd av elektrisitet. Prisene i hver prissone må derfor endres slik at det er balanse mellom tilbudet og etterspørselen av elektrisitet. Sonene med kraftoverskudd får dermed en lavere pris enn den felles systemprisen, og sonene med kraftunderskudd får en høyere pris.

Kilde: Statnett

Figuren over viser en tilbuds- og etterspørselskurve på elektrisk kraft. Den venstre linjen viser den totale etterspørselen etter kraft. Den viser altså hvor mye kraft alle forbrukere i markedet til sammen ønsker å kjøpe til en gitt pris. Når prisen (vertikal akse) stiger så synker totalt etterspurt mengde elektrisk kraft til den gitte prisen (horisontal akse). Omvendt så vil den høyre tilbudskurven som representerer alle produsentene på markedet øke når prisen øker. Det er fordi produsentene både kan og ønsker å produsere mer når prisen stiger. 

Prisen settes i krysset mellom de to, og dermed en pris basert på tilbud og etterspørsel. Dersom det samlede tilbudet synker (lavere tilbud til en gitt pris) vil prisene for forbruker bli høyere. Som et resultat av dette vil forbrukerne samlet etterspørre mindre kraft. Dette fordi særlig forbruket til store forbrukere som industri er sensitiv for prisen. Hvis prisen blir for høy vil de redusere sin produksjon midlertidig, eller bytte til alternative energikilder. 

Uregulerbar produksjon som vind-, elve- og atomkraft ligger nederst på tilbudskurven. Det vil si at de vil produsere en gitt mengde kraft selv om prisen faller til en relativt lav pris. Dette fordi det ikke vil lønne seg å stoppe produksjonen selv om kraftprisen er lav i enkelte periode. Deretter kommer ulike former for kombinerte varme- og elektrisitetsverk, vannkraftverk med magasiner, kullkraft og gasskraft lengre oppe på grunn av høyere produksjonskostnader. Typisk vil en del gasskraftverk starte opp for å dekke etterspørselen i timene på dagen med høyest forbruk. De er ofte dyre å sette i gang, og derfor er prisene relativt sett høye når etterspørselen er høy. Prisen i det nordiske markedet blir ofte satt på bakgrunn av kostnadene ved å produsere kraft fra kullkraftverk som er rundt 40 øre/kWh.

Distribusjonsselskaper som kjøper elektrisitet for deretter å selge den videre til sluttbrukere, og store enkeltforbrukere, utgjør etterspørselsiden i markedet. I likhet med produsentene byr de også inn en tilbudskurve for hver time neste døgn der de sier hvor mye kraft de ønsker å kjøpe ved ulike priser for hver time det neste døgnet.