Politiske vedtak
Det er klare politiske mål om å bygge ut mer fornybar energi i Norge, dette innebærer å bygge vindkraft.
Da stortingsmelding om energipolitikken (1998-1999) ble behandlet, ble det vedtatt et klart mål om at det skal produseres 3 TWh vindkraft per år innen 2010. I 2006 fastsatte Regjeringen et nytt samlet mål på 30 TWh/år ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til 2001, uten å tallfeste et nytt mål for vindkraftproduksjon.
Stortingsmeldingen (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand fastslår at satsingen på vindkraft skal:
- legge til rette for å bygge ut mer vindkraft, og at det skjer etter helhetlige og langsiktige vurderinger.
- legge til rette for at plan- og konsesjonsprosessene blir mer effektive og forutsigbare for utbyggere og samfunnet for øvrig.
- gi lavest mulige kostnader for miljø- og samfunn.
- generelt konsentreres til større anlegg der det er gode vindforhold og hensiktsmessig infrastruktur.
Fornybardirektivet og sertifikatmarkedet
Flere tusen MW vindkraft er gitt konsesjon i Norge, hvorav kun rundt 850MW er bygget per desember 2016. I løpet av 2016 ble det tatt investeringsbeslutninger og satt i gang bygging av omlag 1500MW ny vindkraft i Norge.
I fornybardirektivet kreves det at alle EU-land må øke sin egen produksjon av fornybar energi. Fornybarandelen i total energibruk i EU skal økes til 20% i 2020. De enkelte land har fått tildelt ulike mål for hvor mye de skal øke sin andel av fornybar energi innen 2020 innen elektrisitet, oppvarming/kjøling og transport. Fornybardirektivet er innlemmet i EØS-avtalen slik at også Norge er en del av direktivet. Norge har fått ett mål om å øke sin fornybarandel til 67,5 % innen utgangen av 2020, blant annet gjennom:
- Sertifikatmarkedet finansierer 13,2 TWh ny fornybar elektrisitet.
- Å øke andel fornybar i transportsektor til 10%
- Å fortsette satsing i varme- og energisektorene.
Samtidig er det et faktum at politikere tilsynelatende har skyndet seg langsomt når det gjelder å legge til rette for utbygging av vindkraft. Våren 2006 avsluttet daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen forhandlingene om et grønt sertifikatsystem med Sverige, og lanserte sommeren 2007 en ny støtteordning på 8 øre/kWh, noe bransjen fant langt under et realistisk nivå.
Senere på året snudde imidlertid politikerne i riktig retning igjen. Den nye olje- og energiministeren Åslaug Haga gjenopptok forhandlingene med Sverige om et felles el- sertifikatmarked for ny fornybar elektrisitet produksjon. Som en mellomløsning har regjeringen gjeninnført investeringsstøtte, men fjernet taket på 25 %. Det dette betyr er at dersom et prosjekt har endelig konsesjon kan det søkes ENOVA om så mye støtte prosjektet trenger for å være lønnsomt.
Norge og Sverige har siden 2012 hatt et felles marked for elsertifikater. Under ordningen med elsertifikater har Norge og Sverige som mål at det skal bygges ut 28,4 TWh med ny fornybar elektrisitetsproduksjon i de to landene før utgangen av 2020 (utvidelsesordning til 2021 i Norge). Fra 2021 til 2030 går Sverige videre med ordningen, og øker sitt mål med 18 TWh. Les mer om elsertifikater her.
Nasjonal ramme for vindkraft
I energimeldingen, Meld. St 25 (2015-2016) Kraft til endring, la regjeringen opp til at det skulle utarbeides en nasjonal ramme for vindkraft. Meningen var at denne "vil bidra til forutsigbarhet, og en mer effektiv konsesjonsbehandling av fremtidige vindkraftprosjekter". Rammen skal "definere større områder der det kan ligge til rette for utbygging av vindkraft på land". I februar 2017 sendte regjeringen, ved Olje- og Energidepartementet en bestilling til NVE om å utarbeide et forslag til nasjonal ramme for vindkraft.
Arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft foregår i to "etapper". NVE leverer først et forslag til metode og utforming - dette beskrives i bestillingsbrevet som "metodebeskrivelsen". Her vil NVE blant annet si noe om hvilke faktorer som skal være utslagsgivende for hvilke områder som skal velges, og ikke minst hvordan disse skal vektes. Metodebeskrivelsen skal leveres til Olje- og energidepartementet før 1. septeber 2017. Når departementet har tatt stilling til resultatet av dette arbeidet vil man utforme selve rammen - dette beskrives i bestillingbrevet som "hovedleveransen". Dette arbeidet skal ferdigstilles før utgangen av 2018.
Havenergilova
Lov om fornybar energiproduksjon til havs også kalt Havenergilova ble vedtatt på Stortinget 11. mars 2010. Denne legger det juridiske grunnlaget for utvikling av nye energikilder på norsk sokkel. Hele loven kan leses her. Loven slår fast at retten til å utnytte fornybare energiressurser til havs tilhører staten og regulerer planlegging, utbygging, drift og nedlegging av anlegg for omforming og overføring av elektrisk energi til havs.
I Havenergilovas §2-2, som omhandler åpning av arealer for vindkraft til havs, slås det fast at før konvensjonelle konsesjoner til vindkraftprosjekter til havs kan omsøkes, må det åpnes områder der det gis rom for dette. Åpning av områder skal skje etter at det er gjennomført konsekvensutredninger, og etter at disse er sendt på høring. I 2012 gjennomførte NVE en "strategisk konsekvensutredning" av 15 aktuelle områder for vindkraft til havs i norsk territorium. 27. mars 2018 leverte NVE en anbefaling til OED om å åpne områdene "Utsira nord og enten Sørlige Nordsjø I eller II".
OEDs endelige anbefaling skal så sendes på høring, før havområder kan åpnes for konsesjonssøknader. Samtidig gir Havnenrgilovas §2-2 mulighet for å gi dispensasjon fra kravet om åpning av arealer "i særskilte tilfelle". Dermed er det mulig å søke om konsesjon til for eksempel teknologidemonstrasjon eller annet etter Havenergilova allerede før prosessen med arealåpning er ferdigstilt.
Gjeldende lovverk
Kilder:
Direktoratet for naturforvaltning, NVE, Fornybardirektivet – Status for arbeidet. Presentasjon NVEs energidager 14 oktober 2010, Havgul.no, Minister Riis-Johansen i Stortingets Europa utvalg.